Disse morsomme høstfakta for barn er rett og slett a-mais-ing! Lær mer om denne utrolige årstiden, fra skiftende blader til interessant vær.
Høsten bringer varme, fargerike blader, kjølig, skarpt vær og festlige høytider som fokuserer på både familie og moro. Dette er de mest grunnleggende fakta om høsten, men hvor mye mer vet du egentlig om denne høstsesongen?
Høstfakta for barn er en fantastisk måte å forbedre de ærefulle tradisjonene du liker gjennom denne endringens tid. Hvis du leter etter interessant informasjon om sesongen, detaljerer vi alle tingene du virkelig høsten vet!
Morsomme fakta om høsten for barn å lære
Høsten er en av fire årstider som inntreffer fra omtrent 22. september til 21. desember. Det er mer kjent som "fall" på grunn av bladene som faller av trærne i løpet av sesongen. Her er noen flere fascinerende høstfakta for barn.
Løvfakta
Tror du at du vet alt det er å vite om blader? Du kan bli overrasket over å lære følgende fakta om høstløv:
- Løv krever sollys, vann, klorofyll og karbondioksid for å lage mat til seg selv.
- Når vinteren nærmer seg, blir dagene kortere, noe som gjør at bladene får mindre sollys. Dette signaliserer til bladene om å slutte å produsere klorofyll (dette er det grønne pigmentet som gir bladene deres signaturfarge).
- Når bladene får farge om høsten, går de faktisk tilbake til sine normale nyanser! I sommermånedene fører klorofyllet i bladene til at de blir grønne, og blokkerer deres faktiske farger.
- Sammen med klorofyll inneholder blader to andre kjemikalier som forårsaker farging. Den første kalles xantofyll, som er gul i fargen. Den andre er karoten, som er oransje i fargen.
- Røde og lilla blader er faktisk forårsaket av tilstedeværelsen av sukker fra saft som er fanget inne i bladene.
- Når bladene har blitt brune, er de døde og får ikke lenger noen næringsstoffer.
- Trærne som skifter farge og mister bladene kalles løvtrær.
Halloween-fakta
Halloween er en stor del av høstsesongen. Her er noen morsomme fakta om denne skumle ferien:
- De tradisjonelle Halloween-fargene oransje og svart kommer fra to forskjellige kilder. For det første er oransje fargen på høstløv og gresskar, som har kommet til å symbolisere Halloween. Svart er fargen på mørke og mystikk, som matcher temaet spøkelser og andre skumle skapninger som er sett gjennom denne ferien.
- Det er ingen vitenskapelig bevis for at spøkelser eksisterer. Imidlertid er det et fagfelt k alt parapsykologi som er dedikert til å studere skumle fenomener som spøkelser og psykiske krefter. Parapsykologer bruker vitenskapelige metoder for å utforske merkelige fenomener og lære mer om ting som spøkelser.
- Halloween var opprinnelig en hedensk høytid for å hedre de døde, og høytiden ble kjent som All Hallows Eve. Datoen, 31. oktober, er den siste dagen i den keltiske kalenderen.
- Å ha på seg masker på Halloween er en eldgammel keltisk tradisjon. Gamle keltere trodde at spøkelser streifet rundt på Halloween, og de hadde på seg masker slik at de ikke skulle forveksles med ånder.
- Vampyrfolklore kommer fra Romania. Rumenere på 1700-tallet trodde at de døde kunne stå opp etter døden ved selvmord eller andre mistenkelige omstendigheter og livnære seg av de levendes blod.
- Samhainofobi er frykten for Halloween. Dette navnet kommer fra Samhain, den keltiske hedenske festivalen som feiret slutten på innhøstingen.
Thanksgiving-fakta
En annen høytid knyttet til høsten er Thanksgiving. Her er noen morsomme fakta om denne takkedagen:
- Thanksgiving feires alltid den fjerde torsdagen i november i USA. I Canada feires det den andre mandagen i oktober.
- De første pilegrimene ankom Nord-Amerika i desember 1620.
- Den første Thanksgiving ble feiret i Plymouth høsten 1621.
- Indianerstammen invitert til den første Thanksgiving-middagen var Wampanoag-indianerne.
- Den første høsttakkefesten varte i tre hele dager.
- Takkefest ble ikke anerkjent som en offisiell helligdag før i 1941, da kongressen bestemte at høytiden offisielt skulle feires den fjerde torsdagen i november hvert eneste år. Datoen ble valgt av president Franklin D. Roosevelt for å gjøre julehandelsesongen lengre for å hjelpe landets økonomiske utvinning fra den store depresjonen. Før datoen ble satt i 1941, var det opp til presidenten å sette datoen for Thanksgiving hvert år.
- Bare hannkalkuner sluker. Det er derfor de kalles gobblers. Omvendt klakser eller kvitrer hunnene, k alt høner.
- Thanksgiving inspirerte TV-middagen. En Swanson-selger kom på ideen etter å ha sett "260 tonn frossen kalkun til overs etter Thanksgiving."
Fakta om gresskar
Den flirende jack-o'-lanternen som flimrer på verandaen din er et allsidig produkt fra den nye verden. Her er noen gresskarfakta som får deg til å si "Oh my gourd!":
- " Pepon", det greske ordet for "stor melon", ga gresskar navnet sitt. De originale gresskarene kom fra Mellom-Amerika hvor de er kjent som calabaza.
- I dag vokser gresskar på alle kontinenter unntatt Antarktis.
- Gresskar er frukt, medlemmer av vinavlingsfamilien. De er 90 prosent vann.
- Gresskarblomster, frø og kjøtt er alle spiselige og inneholder vitamin A og kalium.
- Tidlige versjoner av gresskarpai brukte gresskar som skorpen, ikke fyllet.
- Gresskar ble en gang antatt å blekne fregner og kurere slangebitt.
- Du kan finne Pumpkin Capital of the U. S. A. i Floydada, Texas og Pumpkin Capital of the World i Morton, Illinois.
- Gresskarkrydderdrikker som lattes inneholder ingen egentlig gresskar, bare alle krydderne du finner i gresskarpai.
- De første Jack-o'-Lanterns var utskårne neper og poteter, ikke gresskar! Denne tradisjonen startet på grunn av den irske legenden om Stingy Jack.
- Den største gresskarpaien som noen gang er bakt veide 3699 pund og målte 20 fot i diameter. Den ble bakt i Ohio og brukte 1 212 bokser med gresskarpuré.
Rask fakta
Gresskar er ikke bare ekstremt sunt for mennesker. Det er også superfôr for hunder! Hvis din pelskledde venn har problemer med magen, er dette en enkel løsning for diaré og forstoppelse. Den er også flott for huden og pelsen deres, og den er en naturlig ormekur!
Fakta om høstvær
Løvene faller og termometeret faller. Disse faktaene om høstvær er ganske un-brrr-troverdige:
- Den første høstdagen er kjent som høstjevndøgn og er vanligvis på eller rundt 22. september. Høsten varer til vintersolverv på eller rundt 21. desember.
- På den nordlige halvkule blir nettene lengre og været er kjøligere om høsten fordi planetens helning peker halve planeten lenger bort fra solen.
- Høstsesongen bringer tørrere og renere luft fra Canada til store deler av USA. Dette gjør at flere lysfarger når øynene våre. Dette er grunnen til at soloppganger og solnedganger virker mer levende i høstmånedene.
- Siden dagene er kortere og solvinkelen er lavere, jo lenger du bor fra ekvator, jo mindre varme vil nå deg. Været går fra kjølig til kaldt - sommer til vinter. Høsten er kjent som "jakkevær", ikke nødvendigvis iskaldt, men ikke varmt nok for korte ermer og bare føtter.
- Kjøligere vær og mindre dagslys signaliserer noen fugler og sommerfugler til å trekke sørover til varmere klima for vinteren. Flaggermus, pinnsvin og noen fisk går i dvale i stedet. Imidlertid sover ekorn og bjørner bare mye mer, og stoler på lagret fett eller lagrede nøtter for å holde dem i live.
- Eviggrønne trær forblir grønne fordi bladene deres er tett rullet inn i nåleformer som er belagt med en tykk, vokslignende beskyttelse mot fordampning og kulde.
- På kjølige, klare høstkvelder har du størst sjanse til å se nordlyset, nordlysshowet med spektakulære farger på nattehimmelen.
- Tidlig høst er også høysesong for orkaner. Varmere havoverflatetemperaturer etter sommeren skaper ideelle forhold for store stormer.
Gensersong
" Hvert blad taler lykke til meg, flagrende fra høsttreet," skrev forfatteren Emily Bronte. Høsten er en magisk årstid full av forandringer, innendørs og utendørs moro, og noen av de beste høytidene hele året. Disse høstfakta kan hjelpe alle til å nyte sesongen enda mer. Ha en god høst alle sammen!
