Bruken av fossile brenselressurser, som ikke er fornybare, bidrar til økningen av global oppvarming på grunn av utslipp av karbondioksid (blant andre gasser). Foruten fossilt brensel, er det andre begrensede ressurser som ikke er fornybare og som må bevares av ulike grunner.
Knappen på ikke-fornybare ressurser
Ikke-fornybare ressurser er energikilder hvis forsyning eller reserver er faste, forklarer Oregon State University. Dette er ressurser som brukes og forbrukes raskere enn naturen produserer dem. Som Investopedia påpeker, tar det milliarder av år å danne disse ressursene, noe som gjør bruken av dem uholdbar. Når tilbudet avtar, blir det uøkonomisk å bruke dem. Så for praktiske formål er disse ressursene begrensede. Resirkulering og bruk av alternative fornybare energikilder kan bidra til å utvide deres begrensede forsyning. Her er noen fakta om ikke-fornybare:
- BBC rapporterte i 2014 at med ratene for ikke-fornybar bruk det året, ville verden gå tom for olje om 40 år, gass om 50 år og kull om 250 år.
- Det er nok "teknisk utvinnbare forsyninger" av naturgass til å vare i USA i 93 år med 2014-forbruksraten. En del av dette er imidlertid ikke "påviste kilder", og å utnytte dem kan ikke være økonomisk og teknologisk levedyktig ifølge en rapport fra U. S. Environment Information Administration (EIA) fra 2016.
- The Telegraph rapporterer at jorden ikke vil gå tom for olje og gass fordi ny teknologi kan forbedre utvinningen. Den innrømmer imidlertid at like viktig er den nåværende vektleggingen av bruk av fornybare kilder som elektrisitet og hydrogen i biler, eller for kraftproduksjon, som reduserer etterspørselen og forbruket av de begrensede mengdene olje og gass.
Fire store begrensede energikilder
Det er fire ikke-fornybare energikilder som brukes oftest, opplyser EIA (Non Renewable). De tre første er fossilt brensel. Dette betyr at de ble dannet av rester av planter og dyr for evigheter siden. Fossilt brensel kan være i fast, flytende eller gassform.
Fossilt brensel som kull, naturgass og råolje tar millioner av år å danne, understreker National Geographic. Fossilt brensel er hovedsakelig laget av karbon, da deres opprinnelse er rester av døde planter, alger og plankton som legger seg i hav eller innsjøer. Over hundrevis av millioner av års sedimenter samlet seg og begravde dem under "skaper trykk og varme." Dette endret gradvis de organiske restene til kull, petroleum og naturgass. Så når fossilt brensel forbrennes frigjøres karbon som har samlet seg i millioner av år og bidrar til miljøet.
Olje- og petroleumsprodukter
BBC rapporterer at oljereservoarer finnes mellom bergarter, som lett kan pumpes gjennom rør. Environment and Energy Study Institute (EESI) sier at råolje også forekommer i skifer- og tjæresand. Ettersom reservoarene tørker opp, går industrien over til tyngre råolje i tjæresand og skifer som er vanskeligere, forurensende og dyrere å utvinne.
Som EIA (Non Renewable) forklarer, behandles og raffineres råolje for å lage petroleumsderivater (som gass eller diesel), propan, butan og etan. Alle kan brukes som drivstoff/energikilder. Ulike andre ikke-drivstoffprodukter som plast, gjødsel, plantevernmidler og legemidler bruker råolje som hovedingrediens i henhold til EESI.
Når oljen er tatt opp av bakken, er den borte for alltid. Jorden kan bare fylle på olje i geologiske tidsrom.
Naturgass
I likhet med råolje finnes det to typer naturgass, forklarer Union of Concerned Scientists.
- Konvensjonell naturgassfinnes i porøse bergarter som lett kan tappes av brønner og rør.
- Ukonvensjonell naturgass som "skifergass, tett gass, kulllagsmetan og metanhydrater, har vært vanskeligere og dyrere å utnytte enn konvensjonelle forekomster, inntil nylig." Både skifergass og metangass fra kullbunnen utvinnes gjennom fracking, mens tett gass benytter horisontal boring og metanhydrater fanges i vann frosset under havene i Arktis.
Naturgass brukes til energiproduksjon, og i henhold til en EIA Short-Term Energy Outlook, bidro den til 34 % av energien i USA i 2016. Den brukes også til oppvarming og elektrisitet til bygninger, ifølge EESI. En rekke andre produkter trenger naturgass for produksjon, som gjødsel og plast.
Kull
Kull er den faste formen av de tre fossile brenselene. World Coal Association opplyser at USA var den nest største produsenten av kull etter Kina i 2014. Kull må utvinnes for å bli fjernet fra jorden, og det er to typer gruvedrift:
-
Overflategruvedriftproduserer 66 % av kullet i Amerika i 2015 ifølge EIAs årlige kullrapport (tabell 11). Opptil 90 % av kullet nær overflaten graves ut av bakken med spesielle maskiner, ifølge World Coal Institute.
- Underjordisk gruvedrift brukes til dypere kulllommer. Rom-og-søyle- og langvegggruvedrift er to metoder som brukes og gir opptil 40 til 75% av kullet påpeker World Coal Institute. Underjordisk gruvedrift ga 34 % av kull i USA i 2015 ifølge EIAs kullrapport.
I 2016 utgjorde kull fortsatt 30 % av energien i USA. S., ifølge EIA Short-Term Energy Outlook. I det foregående året i 2015, som EIA-tall viser, så kull et kraftig fall i bruken på 15 % i USA. En Guardian-rapport fra 2016 forklarer denne nedgangen først og fremst til tilgjengeligheten av billig naturgass, og for det andre til en økning i veksten av vind og solenergiproduksjon, sammen med vekt på å redusere utslipp, ettersom kull er det mest forurensende av alle drivstoff.
Uran
Uran er den eneste av disse energikildene som ikke er et fossilt brensel i henhold til EIA (Non Renewable). Uran er et vanlig metall som finnes i spor nesten over alt, sier World Nuclear Association (WNA). Det er mer rikelig enn gull eller sølv.
Uran av høy kvalitet utvinnes med "gruveteknikker som støvdemping, og i ekstreme tilfeller fjernhåndteringsteknikker, for å begrense arbeidernes eksponering for stråling og for å sikre sikkerheten til miljøet og allmennheten," skriver WNA.
Uran brukes i kjernekraftverk så vel som på andre måter. Kjernekraft sto for 20 % av kraftproduksjonen i USA i 2016 ifølge EIA Short Term Outlook. I likhet med fossilt brensel, så snart uran er tatt fra jorden, kan det aldri erstattes.
Ikke bare fossilt brensel
Selv om disse fossile energikildene er de mest publiserte ikke-fornybare energikildene, er det andre, som mineraler, hvis forsyning er fast. Indiana University forklarer at mange mineraler ble dannet i stjerner og under dannelsen av jorden og er tilstede i kjernen og skorpen. Tulane University bemerker at rundt 20 til 30 mineraler er av betydning; noen kombinerer for å produsere steiner. For å utvinne disse mineralene blir bergarter eller malmer utvunnet og deretter raffinert eller bearbeidet. Hvis menneskeheten skulle tømme noen av disse viktige og nyttige mineralene, er det nesten umulig å erstatte dem.
- Aluminium: Royal Society of Chemistry (RSC) rapporterer at det er det vanligste mineralet i jorden og utgjør 8 % av det. Dette metallet er produsert av bauxitt. Den brukes til å produsere "bokser, folier, kjøkkenutstyr, vindusrammer, ølfat og flydeler." Mer enn 30 % av det resirkuleres.
- Copper: Geology.com sier at kobber brukes i en rekke konstruksjons-, kraft- og elektroniske produkter, og ulike produksjonsprosesser for maskiner og kjøretøy. Siden det er viktig for konstruksjon og kraftoverføring, kan mangel på kobber ha en alvorlig innvirkning på økonomien. Bare 30 % av det resirkuleres i dag. University of Michigan rapporterer at det brukes rundt "18 000 ganger mer kobber" i året enn det som er skapt av jorden.
-
Iron: Nitti prosent av metallet som er behandlet er jern og som stål brukes det i "arkitektur, lagre, bestikk, kirurgiske instrumenter og smykker", ifølge RSC (Iron). RSC bemerker at det er moderat risiko i forsyningen.
- Silver: RSC (Sølv) notater sølv er et edelt metall som brukes til å lage smykker, mynter og servise. Den har industriell bruk for å lage speil, trykte kretsløp og "dentale legeringer, lodde- og loddelegeringer, elektriske kontakter og batterier." Det produseres 20.000 tonn av det hvert år, og mer enn 30 % resirkuleres, så det er stor risiko for å gå tom for dette materialet.
- Gull: Syttiåtte prosent av det pleide å lage smykker. Resten brukes til å lage bullion og mynter, og i blant annet elektronikk, datamaskiner, tannbehandling og romfartsapplikasjoner. Den har få erstatninger og et begrenset tilbud ifølge Geology.com.
Ikke-fornybar energi og forurensning
Det er mange miljø- og helsepåvirkninger knyttet til bruk av ikke-fornybar energi.
Global oppvarming
Forbrenning av fossilt brensel har bidratt til tre fjerdedeler av utslippene de siste 20 årene som har ført til global oppvarming, melder Energy. Gov. I følge EESI petroleum er kull og naturgass ansvarlig for 42 %, 32 % og 27 % av klimagassutslippene i USA i 2014.
Men mellom 2014 og 2016 har de globale utslippene holdt seg nesten stabile selv om økonomien har økt med 3 % ifølge The Guardian. Dette har skjedd "siden amerikanere brukte mer olje og gass i 2015, (men) USA reduserte utslippene med 2,6 prosent ettersom bruken av kull gikk ned," bemerker Scientific American. Naturgass produserer mindre utslipp sammenlignet med kull eller olje, finner Union of Concerned Scientists.
Helseproblemer
Når fossilt brensel brenner frigjør de karbonmonoksid, nitrogenoksider, hydrokarboner, partikler og svoveloksider til jordens atmosfære, ifølge Union of Concerned Scientists (Hidden Costs). Luftforurensning er et alvorlig helseproblem som fører til hjerteinfarkt, forverrer eksisterende luftveis- og hjertesykdommer, astma og lungebetennelse, og kan føre til døden. Spedbarn, barn og eldre er spesielt utsatt.
Forurensning
Bruk av fossilt brensel fører til luftforurensning, sur nedbør, næringsforurensning som påvirker luft, vann og land, bekrefter U. S. Environmental Protection Agency (EPA). I tillegg har utvinning og transport av olje tidligere ført til oljesøl og søl, forurenset vannet og skadet de naturlige miljøene rundt søl og utslipp. I tillegg gjør gruvedriften, utvinningsmetoden fra kull, ikke bare området ufruktbart, men mineralene rundt selve kullet er sure. Disse mineralene blir etterlatt etter gruvedrift, og etterlater området fullstendig forurenset og hindrer muligheten for ny vegetasjon til å vokse.
Kjernekraft er dyrt, og avfallshåndtering er et problem og har resultert i katastrofer i det siste som har gjort bruken uholdbar, skriver Greenpeace.
Glob alt energiscenario
Inntil levedyktige, bærekraftige og fornybare energikilder blir utbredt, er bruk av ikke-fornybare energikilder fortsatt en nødvendighet. Trenden med å dempe bruken er imidlertid positiv, og global bruk av fossilt brensel energi f alt fra 94,5 % i 1970 til 81 % i 2014 ifølge Verdensbanken. Land som Tyskland gir opp atomkraft og går over til fornybar energi påpeker The New York Times.
I USA utgjorde fossilt brensel til sammen fortsatt 81,5 % av energiproduksjonen i 2015, ifølge EIA. I 2015 overtok folk ansatt i solenergiindustrien for første gang de sysselsatte i olje- og naturgassutvinning ifølge Bloomberg. Det er mulig å ha 36 % energi fra fornybar innen 2030 og oppfylle Paris 2015-forpliktelser glob alt, ifølge The Guardian.
Endre holdninger
I de siste årene har forbrukernes holdninger til bruk av ikke-fornybare energikilder gjennomgått en betydelig endring. Flere mennesker innser skadevirkningene ikke-fornybare fossile brensler har på miljøet og begynner å ta aktive tiltak for å redusere deres karbonfotavtrykk. Mange av disse aktivitetene er enkle og krever ingen større livsstilsendring, som å slå av lyset (og bruke sparepærer) når du forlater et rom, bruke solenergi hjemme og installere høyeffektive apparater i hjemmene deres. Grønne levende ideer som å kjøpe hybride gass-/elbiler, kjøre mindre, redusere bruken av plast, og sist men ikke minst, resirkulering er enkle måter å redusere bruk og utarming av ikke-fornybare energikilder.